Landsbyen

Landsbyen fanger et drømmelignende øyeblikk i en verden hvor perspektiv bøyer seg og farger danser. De skjeve takene, rutete gatene og den enslige kua skaper en lekende men likevel ettertenksom atmosfære — en påminnelse om hvordan minnet forvrenger det vanlige til det ekstraordinære. De dristige, teksturerte penselstrøkene og den vridde geometrien gir stykket en barnlig enkelhet som skjuler en stille spenning mellom kjennskap og surrealisme. Det føles både nostalgisk og desorienterende, som om man gikk gjennom en landsby husket fra en halvglemt drøm.